onsdag 19. desember 2012

Vitenskapen - politikken omkring global oppvarming – og andre miljømessige saker.


Patrick J. Michaels satte i boken sin “Sound and Fury: The Science and Politics of Global Warming” fingeren på strategien til politiske aktivister i saker som hadde med miljøet å gjøre. Strategien består av 6 steg:

1.       Definér problemet som apokalyptisk.

2.       Presentér denne apokalyptiske fremstillingen som om det er «mainstream» vitenskap og kritikerne av dette som galninger.

3.       Stå på med disse uhyggelige prognosene og forestillingen om kommende dommedag, da apokalypsen selger aviser og TV-tid.

4.       Bygg opp massiv finansiell støtte.

5.       Bruk lobbystøtten du har sikret deg til å gjennomføre lovgivningen som skal til – og gjør det før vitenskapen er avgjort.

6.       Finn opp et nytt problem.

I steg 2 kan det tilføyes: Fremstill kritikerne som noen som er på lønningslisten til «big capital» og oljeselskap.

Michaels foretok denne vurderingen i 1992, så vi ser i dag hvor godt han traff med denne beskrivelsen. Surt regn, forsvinnende ozonhull, forurensning av miljøet, utryddelse av dyrearter og menneskeskapt, global oppvarming er kjerneeksempler på saker som er omfattet av denne strategien. Skattebetalerne er  flådd for milliarder av dollar/euro/NOK  (velg valuta etter behov!)  – eller er det billioner det er snakk om (er kommet ut av tellinga). Det er skapt byråkrati for å gjennomføre denne politikken, som regel både drevet frem av disse aktivistene, og gjerne bemannet av dem også. Eksempler i Norge: KLIF, CICERO, Bjerknessentret og en kvasi-FN-enhet: UNEP.